barbala.NET
barbala.NET | Auschwitz Skip Navigation LinksHjem > Fredsreisen > Auschwitz   |   Logg inn

Auschwitz

av Marit Johanne Barbala

'ARBEIT MACHT FREI' som betyr  'Arbeid gjør deg fri'

“ARBEIT MACHT FREI” som betyr “ Arbeid gjør deg fri”

 

Juni 1940 

Dette må være vondt å stå på i timevis med bare føtter.

 

Leveforhold

Fangene sov 3 personer i høyden rett på plankene eller med litt høy under seg. De ble vekket grytidlig til kaffeerstatning. Etter en hard dag fikk de en liter kokt på dårlige grønnsaker selvfølgelig uten kjøtt. Til kvelds var det 300-350gram Rugbrød, 30gram Margarin, 20gram pølse, og te eller kaffeerstatning.

Leveforhold Dette ble mellom 1300-1700 kalorier og veldig mange led av sult ettersom at arbeidsdagene var opptil 12 timer lange. Noen av de kvinnelige fangene som ble løslatt etter krigen veide bare 23 til 30 kg.
Fangene fikk utlevert en tynn fangedrakt og et par skotøy hvis det var å oppdrive. Samme antrekk ble brukt sommer og vinter. Om sommeren var det glohett og fanger ble uttørket, mens mange frøs i hjel om vinteren. På fangedrakten bar hver fange et merke som symboliserte hvorfor fangen var fange og fangenummer. Rød trekant var politisk fange, jøder ble merket med stjerne, sigøynere fikk sorte trekanter, det fikk også de som ble betegnet som asosiale. Kriminelle fikk grønn trekant, Jehovas vitner fikk fiolette og homofile fikk rosa trekanter. Under fangedrakten bar fangene det samme undertøyet opptil flere uker, det var spesielt lenge når mange led av magesykdommer. Den dårlige hygienen og rotter/insekt førte også til flere epidemier, lus og skabb. Alt fangene eide før de kom til leiren ble tatt fra dem, og utnyttet til det tyskerne trengte. Utenfor var det store lagre med briller, kofferter, eller sko. Før fangene ble gasset ble håret klippet og brukt i tekstil industrien, gulltenner, ble dratt ut og fangedraktene ble gitt rett til nye fanger.

Eksperimenter

I leiren var det to SS-leger som brukte tiden med å eksperimentere på mennesker. Man utforsket virkninger av sykdommer, sjekker hvor varmt vann mennesket tålte og forsket på gener. SS-legen C.Clauberg forsket på en biologisk måte å avvikle slaviske nasjonaliteter. Joseph Mengele forsket på tvillinger, handikappende, og manipulasjon av gener. Fanger ble forskningsdyr. Han smurte inn giftige stoffer på fanger og transplanterte etterpå hud. Selvfølgelig uten bedøvelse. Hundrevis av fanger døde som følge av eksperimentene.


    Carl Clauberg        Joseph Mengele
Eksperimenter

”Bloc Smierci”

Blokk 11 var isolert fra resten av leiren. Den var som et fengsel i fengselet. Fanger som hadde gjort noe galt ble dømt av SS menn her.På plassen mellom Blokk 11 og Blokk10 var henrettelses plassen. Her ble fanger stilt opp mot en mur og skutt, eller de kunne bli hengt opp bakbundet på en stokk til scenene var slitt av. Veggen til Blokk 10 var fullstendig lukket med tildekkede vinduer så andre fanger i leiren skulle vite om hva som foregikk her.


Blokk 11: Dødsblokken

Blokk 11: Dødsblokken

Å gjøre noe galt for å få en slik straff var nøye planlagte lover av Hitler og SS som blant annet å ta en hvil i arbeidet eller å ha gull i tennene. Disse lovene var bare pådrivere for å få drept så mange som mulig. Inne i Blokk11 fikk man straff som å stå rett op og ned i mange timer, eller få ekstra tungt arbeid. I kjelleren var det tre typer celler. Her eksperimenterte SS med giftgassen: ”Zyklon-B” i 1941 som ble gassen som tok livet av flesteparten i gasskamrene.

Celle nr.18 var sulte celle som blant annet ”Maximillian Kolbe”, en polsk munk tilba seg å sitte istedenfor en annen fange som var blitt valgt ut. Det var nemlig slik at hvis en fange greide å rømme, måtte mange andre fanger dø for denne fangen.

Celle nr.20 er helt avskjermet uten en eneste rute. Her er det helt mørkt og det er mulig å tette den helt igjen. Her ble fanger langsomt kvelt i hjel uten luft.

Celle nr.22 er delt opp i fire ståceller som ble brukt til tortur. Inne i hver celle som er 90x90cm store var det fire fanger som stod der helt til de døde.

”Motstand”

Selv om det var nesten umulig å få kontakt med mennesker utenfra, skjedde det. Man fikk smuglet inn mat, og smuglet ut bevis i form av bilder og i historier om forbrytelsene inne i leiren. Inne i brakkene leste også fanger opp dikt og historier for å øke motet til andre fanger. Det var flere illegale organisasjoner som arbeidet rundt leiren. Et annet arbeid de drev med var å skape stemning mellom fangene, få i gang diskusjoner, opplesning og religiøse møter. Den 19juli 1943 ble 12 polakker hengt på oppstillingsplassen midt i leiren. Her måtte alle fanger stille opp hver morgen og hver dag etter arbeid for å bli talt. De som døde under arbeid måtte bæres tilbake til leiren for manglet de noen måtte alle stå og vente i mange timer før tallet stemte. Greide en å rømme, fikk noen andre ta den rømtes straff.
Motstand

”En ny leir”

En ny leir
Tyskerne var pinlig nøyaktige. Hver fange ble registrert og sortert etter hvilken gruppe fangen tilhørte. Bygningene i Auschwitz I var beregnet på 40 til 50 menn, men det ble stuet sammen 200 i hver bygning. Inntil 1942 hadde det vært gjennomsnittlig 13000 til 16000 fanger, men i perioder i 1942 var det mellom 20000 fanger ”innom” leiren. Etter hvert gikk det for fort med gassinga i forhold til kremering. De to ovnene i Auschwitz I kunne bare ta 350lik pr. døgn. Da dette var alt for lite begynte man å tenke på en ny leir. I landsbyen Brzezinka ca. 3km utenfor Auschwitz I opprettet SS: ”KL Auschwitz II Birkenau” Denne leiren ble bygget blant annet av fangene selv i 1942. Nå ble Auschwitz I arbeidsleir. Den nye drapsmaskinen til Hitler var Birkenau.

”Birkenau”

Birkenau

Birkenau gikk over et område på 1750 mål, med over 300 bygninger. Noen av murstein og mange av tre. Brakkene var stall for 52 hester, men etter små endringer ble det plass til 1000 fanger i hver brakke. Det ble bygget 4 krematorier med gasskammer, to midlertidige noen krematorie ovner, og likbål. Denne leiren hadde en eneste hensikt: Å utrydde. Leirkommandant ”Rudolf Höss mente at 70% av fangene som kom til Auschwitz gikk rett i gasskammeret. Jernbanesporet førte rett inn i leiren og helt fram til krematoriene. På perrongen ble fangene sendt inn til gassen eller inn i en brakke. De sterkeste fikk ekstremt hardt arbeide før de også gikk inn i kamrene. Etter Birkenau bygde også SS mange leire rundt omkring Auschwitz på fabrikker og lignende som ble styrt av ”KL Auschwitz III Monowice. I alt regner man med at 400 000 fanger døde i ”Auschwitz – komplekset.”

”Leveforhold Birkenau”

Leveforhold Birkenau

Leveforholdene i Birkenau var omtrent det samme som i Auschwitz I bortsett fra at det var mye verre.

Her lå man i tre etasjer på senger som var 1,5m brede rett på plankene. I hver seng lå det 8 personer.

For å gjøre det litt behageligere å sove konstruerte man sengene skjeve så hodet lå litt høyere enn beina.

Inne i brakkene i Birkenau fantes det ikke gulv, man gikk i konstant gjørme. Slik var det ute også. En fange som kom tilbake til leiren 50 år etter at han satt der selv sa at gjennom hans år i leiren så han aldri gress.

Og oppvarmingen skjedde ved hjelp av en to små ovner i hver brakke delt på 1000 personer.

Jødene som kom til Auschwitz fikk vite at de skulle flytte til nytt land, og få en jordlapp som var oppspinn, og de trodde ikke sine egne øyne når de kom inn i leiren.

Fangene fikk 20 sekunder hver på toalettet, og de måtte selv tømme den, for det var ikke noe avløpsystem.

Leveforhold Birkenau2

Krematoriene

”Krematoriene”

Krematoriene i Birkenau gikk for full maskin konstant, men greide ikke å nå opp mot gassingen, så det ble ofte enorme likbål utenfor.

Inne i kamrene sto fanger å lesset innpå lik og fanger har fortalt at det hendte at noen fortsatt var i live etter gassen, men ble brent levende.

Det var kun en gang at noe klikket og fangene ble ikke gasset.

”Oppsummering”

”Rudolf Höss” mente selv at Auschwitz tok livet av 2,5 millioner mennesker, men tallet har senere blitt redusert av beregninger i forhold til kapasitet på gasskamrene og er nå slått an til 1.5 million.

Nå er Auschwitz I og II Birkenau museum og åpne for alle. Mot slutten av krigen kjørte man på for å utrydde de som var igjen, og man brant og sprengte mesteparten av bygningene i Birkenau.

I Auschwitz I sådde man trær i en del av propagandaen for å benekte Auschwitz sin eksistens.

Oppsummering

Dødens port

                De kom hit en natt og hentet oss alle,
                vi måtte nok pent følge med.
                De truet oss, skremte oss, skilte oss ad,
                og slepte oss hastig av sted.

                De sperret oss inne og låste igjen,
                og ingen fortalte oss mer.
                Barna de gråt, og de voksne jamret
                og ropte ”hva er det som skjer!?”

                De stuet oss sammen i kullsvarte vogner,
                bygget for griser og fe.
                Vi fikk ikke sitte, vi fikk ikke puste,
                av mat fikk vi ingenting se.

                Vi sto der i stanken av død og urin,
                tett i tett i tett.
                Hungeren skrek og tørsten brant,
                jeg var nær ved å miste mitt vett.

                Dagene gikk, jeg vet ei hvor mange,
                men tiden den gikk ikke fort.
                Vi slapp ikke ut, selv om mange var døde,
                før vi var innenfor dødens port. Dødens port
                De kom hit en natt og hentet oss alle,
                vi måtte nok pent følge med.
                De truet oss, skremte oss, skilte oss ad,
                og slepte oss hastig av sted.

                De sperret oss inne og låste igjen,
                og ingen fortalte oss mer.
                Barna de gråt, og de voksne jamret
                og ropte ”hva er det som skjer!?”

                De stuet oss sammen i kullsvarte vogner,
                bygget for griser og fe.
                Vi fikk ikke sitte, vi fikk ikke puste,
                av mat fikk vi ingenting se.

                Vi sto der i stanken av død og urin,
                tett i tett i tett.
                Hungeren skrek og tørsten brant,
                jeg var nær ved å miste mitt vett.

                Dagene gikk, jeg vet ei hvor mange,
                men tiden den gikk ikke fort.
                Vi slapp ikke ut, selv om mange var døde,
                før vi var innenfor dødens port.

                Jeg trodde nok da jeg var kommet meg gjennom
                det største helvete på jord.
                Men der tok jeg feil, for snart fikk jeg vite,
                hva for ondskap i mennesket bor.

                Jeg er Auschwitz-fange, uten navn, kun et nummer.
                Offer for nazistenes barbari.
                Jeg er bare en av ufattelig mange,
                som aldri mer fikk bli fri. 
                
Dødens port
 
Hjem
Fredsreisen
Linker
Album
Registrèr
 Copyright © 2005 barbala.NET